Årsberetning for Trenerforeningen i Norsk Orientering (TNO) 1999-2000

 

Denne beretningen gjelder for perioden fra august 1999 til januar 2001.

 

1          Trenerforeningens styre

 

1.1      Styrets sammensetning

 

Følgende styre ble valgt på foreningens årsmøte i august 1999 i Oslo. Styret har konstituert seg slik:

 

Jens Harald Fossheim,  leder

Bernt O Myrvold,  sekretær

Morgan Liljebæk,  redaktør for medlemsbladet O-treneren

Bodil Melbye Buraas,  kasserer

Bjørn Axel Gran,  styremedlem med spesielt ansvar for oppfølging av TNO’s internett side.

Ragnar Weum,  kontaktperson/landslagssjef  i orientering og skiorientering

Erlend Slokvik, fra sommeren 2000 erstattet av Egil Johansen, kontaktperson/landslagstrener i orientering

Vidar Benjaminsen, kontaktperson/landslagstrener i skiorientering

Bjørn Bakli, revisor                                        

Morgan Liljebæk, Egil Johansen, Asbjørn Gjerset,  redaksjonskomité O-treneren

Steinar Høgset, Frode Rystad og (en vakant), valgkomite

 

2          Medlemmer

Trenerforeningen har pr. 01.11.2000, 166 medlemmer.

Medlemskontigenten er for tiden kr 200,- pr år

 

3          Seminar og faglig debatt

Ble gjennomført under det norske klubbtreffet 26 til 28 november 1999 på Skei i Gausdal med svært god deltagelse.

 

3.1      Seminar 1. Erfaringer fra toppidretten

 

Vidar Benjaminsen

Ski-o-landslaget sliter med dårlig økonomi, men slik sett skiller de seg ikke ut fra landslag i de fleste små idretter i Norge. Man utnytter ressursene godt. Bor billig og har en del avtaler på mat og overnatting. Han presenterte så den mentale konkurransepyramiden.

·        I bunnen ligger den mentale basisen:

Selvtillit, glede og balanse som er viktig hele året, uken og dagen før en viktig konkurranse

·        Så følger den mentale stabiliteten:

Taktikk og innstilling som er viktig i timene før konkurransen.

·        Den mentale styrken

Indre Roen viser seg etter start og i konkurransesituasjonen.

Adrenalin holder konsentrasjonen oppe. Løpere som er litt nervøse yter ofte sitt beste. Mange av løperne gjør det ofte bedre i NM, hvor de vet de kan vinne, enn i WC hvor de har liten tro på egne resultater.

Vidar går inn i relativt tette samtaler med løperne for å få dem selv til tro på det de gjør.

 

Erlend Slokvik

Vi er best i verden. Mest på grunn av løperne. De får noe støtte/hjelp gjennom klubbene. Det er moderklubbene som legger grunnlaget for eliteløperne. Det er svært få store klubber som har positiv talentutvikling. Det er ikke en av de fem største klubbene i Norge som har hatt en positiv trend i løperutviklingen.

·        For Juniorer er det ønskelig med:  

Høy intensitet, masse o-løp, styrketrening, synfaring og variert o-teknikk. Grunnlaget legges mens du vokser.

·        For Seniorer:        

O₂-drag, spesifikk trening, satsing på løp og periodisering.

Landslaget har tette forpliktende ”medarbeidersamtaler”.

10 herrer + 6 damer fikk tidlig beskjed om at de var aktuelle for VM i Skottland. Etter NOM ble dette redusert til 6 herrer og 5 damer.

·        ”Orientering er en kraftsport”

·        1998 fokus på styrketrening

·        1999 fokus på

                        - laktatterskel og VO₂-max

                        - maksimal styrke (dvs. fire serier á 5 repetisjoner)

                        - o-teknikk i Skottland

                        - stafett (” er du villig til å ofre en femte plass individuelt for å vinne stafetten”).

 

3.2      Seminar 2. Høydetrening

Eirik Vikane

Det tar 2 uker å venne seg til 2300 m.o.h. deretter en uke for hver 600 m opp til 4500 m.o.h.

Trykkendringer fører til endringer i kroppen som kan være potensielt skadelige.

Dødsfall kan intreffe ved 4800 m.o.h. – lungeødem ved 2500 m.o.h.

 

Den eventuelle effekten av høydehus er dårlig dokumentert. Det meste effektive ser ut til å være å bo høyt  og trene lavt for de høy intensive øktene. Folk med sykdommer, jernmangel o.l. får ikke effekt av høydetrening. Man må trappe ned på intensiteten ved høydetrening. Dette kan gi en dårligere teknikk og dermed det motsatte av ønsket resultat.

 Herreløpere bruker 11-13% av tiden til orientering. Kvinnelige løpere 15-16%. Det er derfor mye å hente andre steder som er enklere og mer effektivt enn høydetrening. For o-løpere vil høydetrening oftest innebære at de ikke får trent o-teknikk på gode, relevante kart.

 

Eivind Tonna

Fortalte om egne erfaringer med høydehus. Resultatene fra idrettshøyskolen bekrefter vel dette at å bo høyt og trene lavt er mest effektivt.

 

3.3      Seminar 3. Klubbtilhørighet

 

Hanne Staff

Begynte med orientering 10 år gammel. Gikk til Bækkelaget 19 år gammel og har vært der i 8 år. Det var stafettene i junioralderen som trakk. Hun mente at jentene som  oftest får bedre stafett oppgaver ved å gå til en større klubb. Herrene får ofte dårligere/ uinteressante oppgaver.

Hanne mente at klubbskiftet har gitt henne

            - Nye impulser

            - Bedre takling av stress

            - Dermed en bedre løper både i stafett og individuelt.

Hun har aldri følte noe såre følelser fra Nittedal OL, og betegner seg selv som Nittedøl.

”Man trenger ikke stjerner i klubben for å få god rekruttering. Man trenger gode ledere.”

 

Liv Røe

Hun er leder i Rudsbygd OL og styremedlem i NIF siden 1996.

”Det er bare for å ’serve’ lagene at vi trenger en idrettsorganisasjon.” Målet med breddeidretten er Best mulig tilbud til flest mulig, lengst mulig i livet. Eller med en lett omskriving av det olympiske mottoet ”Best, flest, og lengst”.

Vi må være synlige i lokalmiljøet. Det er i nærmiljøet rekrutteringen skjer. Dermed gir det seg selv at vi trenger småklubbene. Hun ser ingen motsetninger mellom småklubbene og eliteklubbene.

 

Sören Jonsson

Tidligere eliteløper som har vært innom flere svenske klubber. Tidligere forbundsleder i Sverige og medlem av IOFs styre. For tiden eliteansvarlig i Nydalens SK.

Han er skeptisk til at klubb-bytte skjer for tidlig. I mange tilfelle stagnerer løperne eller utvikles langsommere enn de ellers ville. I stedet for krevende oppgaver i mindre klubber får de transportetapper i eliteklubbene.  Når det er riktig å bytte klubb ville han derimot ikke gi noe bestemt svar på – da det varierer fra løper til løper.

”De eliteklubbene som finnes i dag kommer ikke til å være eliteklubber i et tiårs perspektiv”. Med erfaring fra Sverige påpekte han at ingen av eliteklubben hadde lyktes med å få fram en annen generasjon med eliteløpere. Lederutviklingen er også for dårlig i de aller fleste klubbene.

 

”Uten engasjerte ledere kommer man ikke videre”.

 

3.4      Seminar 4. Moral og etikk i o-løypa

 

Henning Spjelkavik

Moral, orientert mot hvordan vi bør handle.

Etikk, systematisk refleksjon over moral, hvilke standarder legger vi til grunn, normer og verdier.

 

Teleologi: Nytte-etikk, godt for flest mulig

Deontologi: Plikt-etikk, regelbasert

 

”Orientering er självvald väg i okänd mark.”

”En o-løper skal orientere selvstendig”

Selvstendigheten påvirkes av:

            - andre løpere i nærheten

            - startintervall

            - spredningsmetode

Hvor stort startintervall?

            - antall deltagere

            - løpstype

            - løypelengde

            - media/publikum

 

I junior NM 1996 kom en gruppe på 14 løpere samlet, de tok de 14 første plassene selv med 2 minutters startintervall.

Hvor langt ned på lista ønsker vi en ”rettferdig” liste?

Når er det lov å løpe uselvstendig?

 

Hennings oppgave om Kontakt i skogen

            - sjekker strekktider og starttider (fra N3sport)

            - hvilke løpere er samtidig på samme post (definert som innen 10 sekunder)

            - fordelingen: Hvor m,ange løpere har vært sammen med andre løpere

 

1 minutts startintervall og åpent terreng gir mange sammen.

Sperring av områder, og mesterskap i tur/nærområder. 

Er det OK

            - kjøre bil igjennom

            - gå på skitur

            - gå skikonkurranse

            - gå ski-orientering

            - løpe igjennom uten kart

            - sykle igjennom

 

Det ble en livlig diskusjon. De to siste ble stort sett ikke akseptert. De første stort sett akseptert.

Aksepterer letter at juniorer er litt kjent 

”Det er realt nok”

 

Eirik Vikane

Fortalte litt om farene med kosttilskudd, og hvor lite kontroll det egentlig er med hva disse inneholder.

 

Trening og konkurranse med sjukdom. Det er aldri å anbefale, men forekommer. Hvem avgjør:

            - utøver

            - lege

            - lagledelse

            - arrangør

Utøveren er ofte ikke den beste til å avgjøre, men må ta ansvaret selv. Ingen andre enn utøveren kan overprøve legens råd.

 

Kjell Blomseth

La fram en del eksempler til diskusjon.

Det ble en livlig og til dels heftig diskusjon.

Nytte etikken står sterkt. Vi tillater brudd på regelverket dersom det fører til et større gode for o-idretten; dette vil stort sett si økt utbredelse, flere deltagere, o.l.

 

4          Andre aktiviter

 

4.1      Styret har i perioden avholdt 5 styremøter. 

4.2      Oppdatering av trenerregisteret

 

Registrering av nye trenere og ajourhold av trenerkartoteket foregår kontinuerlig. Arbeidet med å legge inn E-post adresser har startet.

 

4.3      Kortseminar og –årsmøte fredag 3 september 1999 kl 1900 til 2200 på Engebråten skole

 

Kortseminaret omfattet en presentasjon av TNO ved leder Jens Harald Fossheim. Landslagssjef Ragnar Weum presenterte NOF’s planer for1999. Deretter ble veivalgene for de tre beste løperne under NM normaldistansen gjennomgått under ledelse av Egil Johansen. Til slutt ble årsmøte gjennomført raskt og effektivt.

 

4.4      TNO har vært inne i forberedelsene til Hovedløpet for yngre og Junior NM.

 

4.5      Utstyrsavtaler

TNO har utstyrsavtale med leverandører av o-utstyr.  Dette gjør at medlemmene kan kjøpe orienteringsutsyr til sterkt reduserte pris. 

TNO anbefaler alle sine medlemmere å benytte seg av disse avtalene i enda større grad enn tilfellet har vær så langt.

 

4.6      O-treneren

 

Det er utgitt fire nummer av O-treneren.  TNO har fått positiv tilbakemelding

på innholdet i bladet som også er lagt ut på internett.

TNO ønsker enda flere innspill fra medlemmene til hvert nummer, så her er det bare å slippe skrivelysten løs.

Styret ønsker å gi en stor takk til Egil, Morgan og Asbjørn for det arbeidet som gjøres for at bladet skal bli best mulig.

 

4.7      TNO’s internettside

 

I løpet av det siste året har TNO fått egen internettside.

Adressen er:     www.halden-skiklubb.no Deretter klikk på TNO’s logo.

Styret vil takke Bjørn Axel for den kjempe jobben han har gjort og som han fortsatt gjør for at TNOs  internett side skal bli best mulig.

 

4.8      Fast TNO Trenerspalte i bladet Veivalg

 

TNO’s medlemer blir oppfordret til å komme med innlegg i bladet Veivalg.  Egen plan blir utarbeidet av styret.

 

4.9      Nordisk samarbeid

 

Det er lite formelt samarbeid med trenerforeningene i de nordiske land.  Eneste samarbeidet er:

·      Utveksling av medlemsbladene.

·      Uformelde samtaler i forbindelse med løp

TNO ønsker å bidra til et godt nordisk trenersamarbeid.

 

4.10      Utlyse ledige trenerjobber i bladet vårt

 

Denne spalten har vært lite benyttet.

 

4.11      Årets trener har nå blitt en tradisjon og utdeles hvert år under

Blodslitet.

 

1999

Hilde Grøneng

 

2000

Jan Arild Johnsen

 

5          Sluttbetraktninger

 

Det arbeides for tiden godt i TNO.  Foreningen har mange dyktige medlemmer og medarbeidere som bidrar med konstruktive og positive innspill.  Når det gjelder aktivitet og antall medlemmer så har vi passert våre øvrige nordiske foreninger.

Styrets mål for år 2001 er at TNO fortsetter denne positive trenden til beste for all orienteringsaktivitet. 

 

Jens Harald Fossheim

Leder