- Dette var helt fantastisk, stråler toppidrettsjef Jan Arild Johnsen, da vi planla dette seminaret regnet vi med ca 15 stykker. Forsamlingen som møttes på Toppidrettsenteret talte til slutt 55 personer i alle aldre. Det var helt tydelig at dette var et lenge etterlengtet seminar. De 55 fra hele sør-Norge fikk høre landslagstrener Anders Gärderud foredra om trening - og spesielt løpsteknisk trening. Det var en lydhør forsamling, men samtidig gikk også debatten livlig.

Anders gikk rett inn i den pågående debatten om hva som er riktig eller gal trening. Dette blir en alt for polarisert fremstilling, mente han. Det er ingenting som er enten riktig eller galt, man må finne fram til et kompromiss som gir best resultater for den enkelte utøveren.

For tidlig fokus på effekttrening gir kortsiktig fremgang, men ingen langsiktig utvikling. De som lykkes som seniorer begynner effekttreningen i eldre alder. De som begynner for tidlig får lett skader når treningsmengden økes. For å underbygge denne SANNHETEN viste han til svenske 800 meter løpere. Av de 20 beste 17-åringene etter krigen (ut fra personlige rekorder) var det kun en som fantes igjen på lista over de 20 beste seniorene.

En annen SANNHET han tok fram var at kontinuitet er viktig. Sammenhengende trening over lang tid trengs. Sykdom og skader som stykker opp treningen skyldes ikke uflaks.

En tredje SANNHET var at skal du bli en bra løper må du løpe mye. Formelen 2x7x52x10 ble dratt fram. To ganger om dagen, syv dager i uka, 52 uker i året i ti år; med andre ord man må ha tålmodighet.

Anders Gärderud gikk deretter inn på det Kenyanske løperunderet. Stadig nye løpere dukker opp og hevder seg i de store mesterskapene. Da vi var der så vi 5-6 åringer løpe fire kilometer til skolen forteller han. Til lunch løp de hjem og så til skolen igjen. Og selvsagt løp de hjem igjen etter skolen. De løp hele tiden i flokk. Det var sosialt å løpe. Dersom noen ønsket å løpe fortere løp de heller i grøfta så flokken kunne holde sammen. Denne forholdsvis langsomme løpingen i store mengder bygger et bedre nett av kapillærårer. Musklene kan lettere forsynes med oksygen. Det Bengt Saltin kaller lokalt O2-opptak styrkes. Når de talentfulle blant disse oppdages trener de effekt trening det siste året før mesterskapet. Da bygger de sentralt O2-opptak, eller hjertets evne til å pumpe blod.

De kenyanske løperne trener lokalt O2-opptak før det sentrale og blir gode som seniorer. De svenske 17-åringene som ble nevnt foran hadde trent sentralt O2-opptak først.

Løpsteknikk er et utviklingsområde for o-løpere slo landslagsløperen deretter fast. Løping er en teknisk idrett hevdet han. Under et 5000 meters løp settes føttene i bakken 3000 ganger. Du skal ikke gjøre det mye galt hver gang før det blir mye bortkastet energi. "Fotisetting" skal være rett under kroppens tyngdepunkt. Er den for langt foran bruker man muskler og energi på å ta imot støtet. Med andre ord man bruker energi på noe som ikke gir framdrift. Settes foten derimot i for langt bak blir det ikke noe energi til å drive kroppen framover.

Så presenterte han en rekke stikkord for god ungdoms og junior trening:
- Lystfyllt
- Innlæring av teknikk (dess tidligere, dess bedre)
- Forberedende trening (for å tåle større belastninger senere)
- Opplevelser, Utfordringer, Eventyr (det skal ikke være for mye trygghet heller. Det skal være noe en kan være stolt av å ha gjennomført).
- Lag (det sosiale er viktig)
- Variert tilbud
(her velger redaktøren å ta på seg sin hatt som leder av BOK og si seg fullt og helt enig med landslagstreneren).

Stikkord for trening av yngre seniorer (21-23 år):
- Investeringer (3-4 år med grunntrening)
- Omfangskrav (man må komme opp på et visst antall timer; 700 ser ut til å være rimelig)
- Voksen beslutning (man må se konsekvensen for studier, arbeid og sosialt liv).
- Beholde gladpunktet.

Stikkordene for den modne seniorløperen:
- Effekttrening (ikke en fortsatt jakt på meningsløse mil).
- Høstingsperiode (det er nå man skal høste ut fra det som er sådd i de tidliger periodene).

Til slutt presenterte Anders tre ulike pulsregimer

120 - STIMULERER SANSEN, man løper og koser seg over blomstene, fuglene og utsikten. Legg oppvarmingen slik at løperen får gjort det var hans oppfordring.

150 - TANKEPULS, det er her endorfinene utløses. De gode tankene og store ideene kommer. Det er her de treningsnarkomane befinner seg. 'Kona sa at jeg fikk velge mellom henne eller løpinga. Valget var enkelt jeg kutta selvsagt ut kjærringa.'

180 - KROPPSPULS, det er her man føler på kroppen at man trener. Det gjør vondt. Det er lett å trekke seg fra denne tilstanden. Særlig i en idrett som orientering hvor man ikke har trykket fra tribunen og publikum. Det er viktig at løperne også lærer seg å assosiere denne tilstanden med noe positivt.

Under den praktiske sesjonen i gymsalen på Idrettshøyskolen hvor det ble vist ulike øvelser for å trene bevegelighet, koordinasjon, styrke og spenst med tanke på bedre løpsteknikk ble det notert, fotografert og filmet flittig. Ut fra interessen som ble vist her er det nok en rekke klubber som vil fornye treningen sin i vinter.