Heder og ære til trenerne

I det jeg setter meg ned for å skrive en leder kommer meldingen på SOFTs hjemmeside om at Marita Skogum har fått den svenske Arbetsgivaralliansens lederstipend. Dette er utvilsomt velfortjent, og vi slutter oss til gratulantene. Dette er ikke den første orienteringstreneren som har blitt hedret.

I 2003 ble Irene Müller-Bucher årets trener i Sveits, ikke ufortjent med de VM-resultatene som vertsnasjonen kunne vise til. I 2004 ble Derek Allison årets trener i Storbritania, heller ikke ufortjent med de resultatene landet har kunnet vise til under hans lange virke.

Men, med all respekt for de som er nevnt ovenfor, Norge har gjennom år prestert atskillig bedre resultater enn både Sveits og Storbritania. Allikevel har ikke våre landslagstrenere en gang blitt nominert til en slik ære. Det virker som om i disse landene ser man på prestasjonen og vurderer den. I Norge ses det kun på tid i TV-ruta.

TNO gir et lite bidrag til oppmerksomheten rundt orienteringstrenere ved hvert år å kåre årets trener. NOF ser også verdien av dette arbeidet og ønsker å samarbeide tettere med TNO. Skal norsk orientering utvikles trengs det gode trenere og ledere. Et ledd i dette er oppmerksomhet rundt trenergjerningen, og synliggjøring av dem som gjør det bra.