"Kong Barns regjeringstid"

Dette var den noe provoserende tittelen på psykologen Jens Hansens foredrag under Nordisk Barne- og Ungdomslederkonferanse i høst. Hans utgangspunkt er at med dagens barn er ønskede barn, med planlagt graviditet. Foreldrene har derfor et stort ønske om å lykkes i foreldrerollen. Foreldrene vil derfor gjerne være gode "verter" for barnet. Dette har gjort at barna har fått et for høyt servicenivå hjemme. Dette vanskeliggjør foreldrenes rollen som oppdragere. Han mente også at all oppvartningen svekker barna. Det blir stilt færre krav til barna, noe som innvirker på deres oppførsel. De møter sjelden motgang, og de lærer ikke å takle motgang. Foreldrene er der slik at det straks kan ryddes opp. Når de ikke møter motgang, lærer de heller ikke å takle motgang. Den viktige evnen til å reise seg igjen og kjempe videre har mange barn aldri lært seg.

Det er ikke bare i familien, men i hele samfunnet som barnet settes i sentrum. Reklame for vaskemidler (som tidligere var mors domene) setter barna i sentrum. Reklame for biler (som var fars domene) fokuserer på at det er bra for barna. Mens familiene tidligere satte seg til middagsbordet da far kom hjem, spises det i dag når det passer med barnas aktiviteter. Barna som er vant til å være i sentrum og har høy selvtillit. På den andre side er deres selvverdi lav. Personligheten blir som løken hos Peer Gynt, lag på lag, men ingen egentlig solid og trygg kjerne. Jens Hansen, ønsket seg ikke nødvendigvis tilbake til gamle dagers patriarkalske samfunn og rolledeling, men var opptatt av at vi er i ferd med å oppdra en generasjon med pyser som ikke takler motgang. Han påpekte blant annet at Danmark ligger på toppen når det gjelder selvmordsforsøk blant barn.

Vi kommer første gangen fordi det høres spennende ut. Vi kommer andre
gangen fordi det var spennende førstegangen. Tredje gangen gidder vi ikke.

Kell B. Larsen,
om zappekulturen.

Hva betyr så dette for idretten. Skal idretten også følge etter og tilpasse oss, eller skal idretten bli en av de får arenaer hvor det stilles krav. Hansens tese var at også i dagens idrett settes barna i sentrum. Både trenere og foreldre vil at barna deres skal lykkes. I tillegg er dagens ynger generasjon preget av mange tilbud. Men få er interessert i å fordype seg noe særlig. Barnas engasjement blir dermed ofte overfladisk, de er rastløse, de søker nye ting. De lever i en zappe-kultur. Barn og unge vil ha med seg litt av alt, noe som selvfølgelig forhindre mulighetene til å fordype seg i noe som helst. Trenden vises klart i media. Moderne TV kanaler kan vise fire skjermbilder pluss tekst-TV samtidig.

Moderne media gjør også at barna har kunnskaper om mye, men har erfart lite. Fra fjernsyn og andre media får de overfladisk kunnskap om mye, men det er sjelden opplevd og erfart. Ofte er barna heller ikke mentalt modne nok til å skjønne det de utsettes for. Men etter Jens Hansens mening er dette i ferd med å endre på tradisjonelle oppvekststadiene. Mens man tidligere var barn, deretter ungdom og så voksen har ikke bare ungdomstida blitt utvidet, men hele bildet er snudd om. Nå kan man være barn i en sammenheng, ungdom i en annen og
voksen i en tredje. Man er livredd for å gå glipp av noe og barna vil prøve alt tidligst mulig. Dette gjør at det ikke blir stort å vente på, det er ingen mål å strebe etter eller glede seg til. Samtidig lever mange voksne i en slags forlenget ungdomstid. Familie stiftes senere, ansvaret kommer senere. Og eldre zapper også fritt og prøver seg i ungdomskulturen. Han brukte også dette som forklaring på økte tilfeller av pedofili. Barna oppfører seg ikke lenger som barn, og de voksne oppfatter seg ikke lenger som voksne.

På veien møtte jeg en seksti-årig dame på rulleskøyter - og, vil jeg tilføye, med stram, fin rumpe.

Jens Hansen, om utviskingen av aldersroller

Selv om barna på enkelte områder er mye tidligere modne enn før og generelt har mye kunnskap som barn ikke hadde før, er det andre felter hvor fysiologien setter klare begrensinger og barna slett ikke er mer modne enn før. Alt i alt var det et svært interessant foredrag Jens Hansen ga, selv om han ikke kunne gi noen entydige svar på hvordan idretten skal møte disse utfordringene.