Leder

Joggebølgen som forsvant skrev Aftenposten om i fjor sommer. Sentrumsløpet har stupt i deltagelse fra 18.000 til 2000. Oslo Maraton forsvant. Samtidig forteller avisene at barn, unge og voksne blir feitere enn før. Vi spiser ikke mer enn før, snarere tvert imot. Vi trener mer enn før. I følge undersøkelser fra Norsk Monitor mosjonerer over 50% av den voksne befolkningen minst fire ganger i uka, og andelen som mosjonerer vokser. Hvordan henger disse tallen sammen. Svaret er enkelt. Vi trener mer, men er mindre fysisk aktive. Særlig er dette synlig blant ungdom. Treningen for barn og unge blir stadig mer organisert og tilrettelagt og barna er med på flere treninger, men den fysiske aktiviteten på fritida er et minimum. Lek i skogen, løkkefotball, sykling til skolen, sykling til trening(!) alt minsker eller forsvinner helt.

Faren er at vi er i ferd med å få en generasjon av fysisk inaktive unger. Hva er svaret på dette? Minst en times fysisk aktivitet på skolen hver dag er et svar, men dette er langt fra den naturlige fysiske aktiviteten ungene hadde for tyve - tredve år siden. Dette bidrar kanskje også enda mer til oppdelingen i fysisk aktivitet som noe som skal tilrettelegges og organiseres av andre.

Utfordringen for trenere og ledere blir å tilrettelegge slik at man holder på ungdommene lengst mulig. Undersøkelser viser også at de som fortsatt er aktive i 19-20 års alderen fortsetter å være aktive. Kun en av ti ungdommer oppgir at de trenere for å bli best, mens hele syv av ti sier at de driver idrett fordi det er gøy. Vi kan vel også regne med at de som trener for å bli best faktisk ønsker å bli best i noe de synes er gøy. Svaret synes derfor i prinsippet å være enkelt - gjør treningen morsom. Hva dette innbærer i konkret praksis er det vanskeligere å svare på.

Da jeg jobbet som høyskolelærer for noen år siden fikk jeg følgende råd av en av de mer erfarne lærerer. "Det er alltid noen som av og til ikke møter opp i en klasse - det skal du ikke bekymre deg om. Men hvis halve klassen blir borte bør du vurdere din egne undervisning." Det samme gjelder antageligvis for en trener. Kommer ungdommene igjen har du lyktes. Det er jo også sagt at du vet at treningen og miljøet er bra når en skadd løper kommer for å se på.

I og med at det blir færre og færre ungdommer som driver idrett, blir det stadig større fokus på å utvikle de fremtidige topputøverne på best mulig måte. I dette nummeret fokuserer vi derfor i stor grad på talentutvikling.

Bernt O. Myrvold