Årets trener: Per Olav Gulbrandsen

Det er ingen teoritung trener som har fått jobben som juniorlandslagstrener for jentene og utnevnt til årets trener. - Jeg har bare trener A-kurs, røper 35-åringen fra Larvik. Men jeg er god på det o-tekniske, fortsetter Per Olav, som vant et uttakingsløp til jr-EM i 1988. Dette førte til en reserveplass på laget. Som en som kom fra det ukjente viste ikke lagledelsen hvor stabil jeg var, og da er det vanskelig å komme med. Men min virkelige styrke som trener er at jeg er god på det mellommenneskelige pratet og den mentale biten, sier han. Dette er det samme som Olympiatoppen er opptatt av, 24-timers utøveren, eller det hele mennesket. Alt som skal til for å yte maksimalt. Jeg har brukt mye tid til å bli kjent med alle juniorjentene, forteller han, jeg har pratet med nesten alle. Det er helt sikkert ålreit for løperne også.

Jeg har nesten bare trent jenter siden '95, forteller Gulbrandsen, som bortsett fra et to-årig opphold i Halden, da han satset mest selv, alltid har vært trofast mot hjemmeklubben Larvik OK (tidligere Silva). Den gangen hadde vi en bra gjeng med blant annet Ingrid Bronebakk. Dette førte til tre junior-NM på rappen. Så ble det en mellomperiode i klubben mens disse jenten studerte. Høsten 2001 ble det en ny satsing i klubben. Jeg ble personlig trener for Ingrid Bronebakk som kom tilbake og Karina Norum som ønsket å satse igjen. Vi fant da ut at det var muligheter for å få til et bra miljø.

- Du har lyktes godt med juniorjentene, og på NOM var det dem som sto for den beste norske laginnsatsen. Er det noen spesielle hemmeligheter ved å trene jenter?
- De er flinkere, på godt og vondt, til å spørre. De krever mer personlig rådgiving, og spør mye mer om detaljer. Når vi er sammen med gutta blir de ofte helt oppgitt over alt jentene lurer på. Sånn sett for vi en bedre stemning når bare jenten er samlet. Jentene er også flinkere til å gjøre det du ber dem om. Dette kan også ha sine negative sider. Er de for pliktoppfyllende kanskje de trener når de burde lyttet til kroppen og redusert treninga. Derfor er det viktig å ha en tett dialog for å tilpasse treninga. Det går mange e-poster og ikke minst tekstmeldinger. Det siste er en genial måte å kommunisere med juniorjenter på.

- Vi har mange bra typer i laget nå, forteller Per Olav. Innsatsen under NOM viser at de norske løperne er gode internasjonalt. Flere av dem vil også snart få anledning til å blomstre. Det blir snart ett generasjonsskifte i norsk dameorientering. De som er på toppen nå tar stort sett bare ett år om gangen. Det er fra dagens juniorer erstatterne vil komme. Vi har mange gode talenter som vi må ta vare på og foredle. Dette er så viktig å spennende at jeg tar ett år til.

Det går med mye ferier for å følge opp løperne, innrømmer Per Olav Gulbrandsen, som for øvrig også har skiftet jobb for å få bedre tid som trener. Vi er to som driver eget firma, forteller han. Jeg har vært daglig leder, men nå bytter vi roller så jeg blir styreformann. Dermed får jeg noe bedre tid.