Fredag 13 – Søndag 15 November.

43 var tilstede under kortere eller lengre tid.

Seminaret ble innledet ved NOF's generalsekretær Stig Carlsson, som orienterte i om det kommende kretsledermøtet og visjonsarbeidet i NOF. Det ble også orientert om igangsatte tiltak som:

- Trygg i naturen

- Hjemmeside

- Løpsadministrativt system

- kartdatabase/ direkte salg av kart via internett

- Ny EKT-versjon

- Ambassadørklubben

- Økonomi; mer til aktiv idrett – mindre til administrasjon

Jens Harald Fossheim orienterte kort om TNO og foreningens mål og planer framover.

Bjørn Tore Johansen pratet om vinnerkultur og vinner-psykologi.

Vinnere kjennetegnes av:

- målsetting helt ned på økt nivå

- selvtillit

- de er deltagende

- konsentrasjon

- kommunikasjonsevner

- de har intellekt og evne til praktisk tenkning

- tålmodighet

- stabilt selvbilde

- mot

- de er konsekvente.

Det er få som vinner etter å ha vunnet – d.v.s. er stabile på topp over lengre tid. De kjennetegnes av:

- at de har kontroll på livet.

- de har en plan for å oppnå punktet over.

- de respekterer sitt vinnermønster.

- de planlegger strategier for å møte forstyrrelser.

Konkurranse situasjonen er forskjellig fra trening.

Det er et optimalt spenningsnivå i forhold til prestasjon. Dette spenningsnivået er relativt smalt i orientering. Angst kan deles i to trekkangst som er person-avhengig og situasjons-angst. Den person-avhengige delen kan trenes.

Etter foredraget ble det en del diskusjon rundt viktigheten av prestasjonsmål og arbeidsmål.

Bjørn Baklid tok for seg restitusjon. Nedjogging, kosthold, uttøying, holde seg varm. Mye av det samme som ble fokusert i siste nr. av o-treneren.

Viktigheten av god bevegelighet, også i kondisjonsidretter ble understreket. Det ble fokusert mye på funksjonalitet . Han mente trenerne generelt er for dårlig til å hente inn signalene. På den annen side er det heller ikke lett å oppdage. Det er ikke overtrening, det er ikke målbart med blodprøver. Det er en lokal overbelastnign av muskulaturen. Hjertefrekvenser sier ingenting om belastningen på muskulaturen. Det må legges inn hvile eller alternativ trening etter store belastninger.

Lørdag åpnet med at Bernt O. Myrvold orienterte om den nye utdanningsplanen og de kursene som berører opplæring og trening. Samt trenerkursene.

Karl Even Rygh fra Heming/Njård redegjorde for deres klubbarbeid. Mening/Njård var største klubb på HL og jr-NM. De kjørte gode nybegynnerkurs i to år og fikk en stamme av 12-14 åringer. De har drevet mye med alternative treningsformer. De har også dratt med ungdommen mye ut helt fra 14 års alderen. De har nå en god junior-gruppe, men merker at det er vanskelig å få med nye 13-14 åringer. Han tror det er naturlig at klubber vi gå i bølger. Heming/Njård har hatt en tett oppfølging av de yngre. Klubben merker nå at løperne må holdes i hånden selv på junior-nivå. De er pasifisert av for mye opplegg.

Aust-Agder har et svært aktivt kretslag. Jan Arild Johnsen orienterte om deres filosofi. De retter arbeidet mot juniorer. De aller største ressursene settes inn mot gruppa 17-20 år. Ca 2/3 av ressursene settes inn her. Resten mot senior og rekruttstall/O-troll. Kretsen satser på å ha et juniormiljø og tilbud som ingen av klubbene kan opprettholde på lengre sikt. På den andre siden prøvde Aust- og Vest-Agder med felles kretslag, men det ble for stort.

Chris Terkelsen fortalte om sin erfaring med Halden Skiklubb. Han føler at klubben støtter hans egen satsing, selv om han ikke får direkte økonomisk støtte. Klubben har hjulpet til med jobb, utdannelse og et sted å bo. Klubben stiller opp når han trenger noe, hans oppgave som løper er å ikke misbruke dette.

Kjell Puck fortalte litt mer om HSK som han omtalte som:

- Provinsklubb

- Åpen

- Nyskapende

- Med stor kompetansespredning

- Med spisskompetanse

- Suksessrik

Ragnar Weum orienterte om landlagets satsing. Vi var best en uke under VM-97, men senere på sesongen i NOM og Euro-Meeting var vi ned på jorda igjen.

Det er i klubbene løperne utvikles. Ragnar Weum er skeptisk til at det kun finnes et fåtall klubber hvor de beste løperne samles.

Begrenset økonomi begrenser forbundets satsing. De må arbeide bedre mot klubber og kretser.

De fem innleggene ble etterfulgt av en paneldebatt.

Jørgen Holmboe: Alle er enige om at vi trenger ressurspersoner. Når skal det profesjonaliseres? Hvor viktig er det å synliggjøre at trenerne er profesjonelle, f.eks. ved en arbeidsavtale?

Kjell Puck: Løperne må vite at trenerne har noe å tilføre. I HSK brukes 280.000 kr på 25 utøvere.

Ragnar Weum: TNO bør sette rammer for hva trenere skal ha dekket.

Bjørn Axel Gran: I HSK er det ogås et miljø å utvikle seg i som trener.

Jens Harald Fossheim: Hva med skadeproblematikken i Aust-Agder.

Jan Arild Johnsen: Ingen voldsomme skader tidligere.

Jørn Sundby: AAOK bruker 82.000 kroner, men ingenting til Jan Arild. Problemet med kretslag er at alt skjer ideelt.

Egil Johansen: Det er mange som driver skuta. Alle er viktige, alle fortjener å få noe igjen for det. Løøn til trenere, påskjønnelse til løypeleggere og løpsledere. Sett mer ressurser inn mot 13-14-15-åringer. Man kutter ikke ned på arbeidstida for å gjøre en dugnadsjobb. Dermed gjøres dugnadsjobben for kort tid, noe som fører til dårlig kontinuitet.

Kjell Puck: HSK trener fysisk trening for Halden-Kvikk, to treninger i uka i fire månder. Prisen er 50.000 kroner med forberedelser og etter-arbeid.

Kan ikke forsvare overfor familien å bruke all ledig tid på orientering.

Lars Baklid: Det er viktig å tørre å lage o-løpere av 13-15 åringer. Det er alt for mye dill. Det er for billig å løpe o-løp. 250-300 kroner for en runde på golfbanen, men 60 kroner for et o-løp.

Svein Wigemyr: Er redd for barnefamilienes økonomi dersom det blir for dyrt å starte (har selv fire).

Jørn Sundby: Større avgifter gir mindre løping, dvs. flere trenere.

Bjørn Sandelien: Krestlag vs. aktiviteter på klubbnivå. Hvordan finner man en riktig balanse.

Ragnar Weum: Dette må sees an fra krets til krets. Det må ikke bli for mange ledd med avgifter og samlinger.

Karl Even Rygh: Er skeptisk til at 14-16 av de beste løperne samles i et kretslag. De trekkes ut av miljøet i de store klubbene.

Kjell Puck: Det bør arrangeres færre store løp, men de bør være ordentlig bra.

Christian Frøyd presenterte sin hovedoppgave om veivalg.

Morgan Liljebäck presenterte sin undersøkelse om overgangen fra enkle strekk til vanskelige strekk.

Trine Bjerva og Torsteinn Sigurjonsson hadde en imponerende duett on sine veivalg undersøkelser.

Alle disse undersøklesen har blitt presentert i O-Treneren i sommer derfor tar jeg ikke med detaljer her.

Det hele ble etterfulgt av en debatt. Hva er nytten av veivalgsundersøkelser? Er det så store individuelle forskjeller at det blir umulig å trekke konklusjoner?

Bjørn Axel Gran påpekte at løpere bevisst kan velge et dårligere veivalg på enkelt strekk, da det er totaltid på hele løypa som er avgjørende.

Egil Johansen mente man kunne få fram bedre løpere, raskere ved en mer metodisk opplæring.

O-Teknisk trening med Egil Johansen. Imponerende hva 3 timers fikling med O-CAD kan gjøre ut av et nær-område som Brannfjell.

Magne Brekke presenterte N3-sport. Firmaet er startet av fem o-løpere som alle jobbet med IT. De kan orientering, derfor startet de med denne idretten. Feiler de her er heller ikke fallhøyden så stor. Målet er "for alle idretter".

Det jobber 700 mennesker med punching i idretten i dag. Målet er at alle informasjon kun skal legges inn en gang. Standarisering av filer er et problem. Det finnes et utall av versjoner i Norge. Det er enda værre internasjonalt.

Søndag 15.

Erlend Slokvik mener at hverken NOF eller klubbene driver godt nok. Man kan bruke andre personer og trekke inn annen kompetanse. Han savnet flere jenter som o-trenere, jentene er mer selvkritiske og har mer selvinnsikt.

Restitusjon: Sykkel er uten slag, dropper nedjogging dersom løperne er veldig slitne. Nedjogging kan være nedbrytende. Skifter med en gang, jogger heller ned på kvelden.

Skifter først og tøyer ut etterpå.

Mat og drikke før konkurransen er en viktig del av restitusjonen. Ikke mer enn to timer mellom et måltid og trening. Trening på tom mage sliter på kroppen. Heller litt ubehag under trening enn å slite ned kroppen.

Elisabeth Ingvaldsen hadde i 1997 sesongen 110 økter på kart. 43 av dem var konkurranser, 67 o-tekniske treninger. 45 av disse øktene (50 timer) var med lav eller moderat intensitet, 22 økter (16 timer) med høy intensitet. Øktene med lav/moderat intensitet var på 0.30 – 2.30 timer. Øktene med høy intensitet 0.15 – 0.45 timer. Hun trener ikke høyintensive økter uten poster. Skal være sikker på at hun har orientert riktig. Hun trener mye o-teknikk på våren, mye på egenhånd som rolige turer på 1.30. O-teknikk er en fin måte å drive fysisk trening i terrenget på. Må konsentrere seg mer enn 30 minutter i konkurranse.

Hun trener mindre o-teknikk i kokurranse-sesongen – mest for å spare beina.

På direkte spørsmål sa hun at "Går du lei av å trene o-teknikk har du et problem. Det er orientering vi driver med".

Hun trener o-tekniske intervaller i lang runde, og mener dette er bedre enn stjerne-orientering som går mye i det samme terrenget.

Hun planlegger treningen 4 – 8 uker framover. Vurderer det som gikk bra/dårlig i siste konkurranse of finner fram til hva som må forbedres. Er spesielt oppmerksom på dette under trening. Postplukk, linjeorientering, etc. er ikke så viktig. Det viktigste er det som skjer i hodet.

Det er ingen målsetting å være på kart hver uke i løpet av vinteren, men er hun i Østfold så trener hun o-teknikk.

Egil Johansen: Vi vet lite om effekten av o-teknisk trening.

Bernt Bjørnsgaard har drevet langrenn og terrengløp, og med fysisk trening siden han var 9-10 år. Etter junior-alderen bestemte han seg fro å satse kun på orientering. Overgangen junior-senior ble tøff. Han var med i P-97 i tre år før første representasjonsoppgave.

Han hadde gode juniorresultater og ville raskt inn blant de gode seniorene. Kunne hevde seg i kretsløp. Men ikke når det dro seg til i test-løp og NM.

Å klare overgangen er en modningsprosess. Dette er essensielt. Det trengs nok sjøltillit til å takle utfordringene som landslagsløper. Det kreves også mye fysisk trening.

Aldersammensetninge gjør det vanskelig å slå seg inn. Det er en eldre-gruppe på landslaget. De er langt over 30, men stadig motivert til å være best, og de er hel/halv-proffe. De har erfaringer som en på 21 ikke har. Både med tanke på egen fysiske kapasitet og o-teknisk. Dette utnytter de når det dra seg til.

Hvorfor lyktes han først som 25-åring

- modningsprosessen tar tid

- alt for dårlig til å trene o-teknikk

- alt for hissig (mye bomming)

Bernt kom med noen "provoserende tanker": Han savner den trenerkulturen som er i langrenn, fotball og mange andre idretter. Han savner også o-teknisk trening fra du er liten . En som tar tak i mer enn å henge ut poster.

Christian Frøyd: Hva kan en trener hjelpe deg med?

BB: Den mentale biten. Piffe opp før de viktigste kokurransene.

Dag Amundsen: Kan du utdype modningsprosessen. Kan det læres raskere?

BB: Mye er blitt fortalt av andre. Det er en læringsprosess.

Arne Bergsvåg: Hva savnet du som 13-14 åring.

BB: Løp treningsløp, men måtte ta tak i alt selv. Det var ingen kritikk av hva du gjorde.

Erlend Slokvik: Mange av de yngre seniorene satser for mye. De stoler ikke på egen fysikk og o-teknikk. De er heller ikke fornøydd med å bli nr. 15 som de har kapasitet til, men vil vinne.

Carl Henrik Bjørseth: "Koffer har eg blitt så god som er så gammal?"

For dårlig trening de første årene som senior. Følte et tidspress, måtte begynne å prestere noe.

Før tur til New Zealand innså han at "Jeg trenger ikke å drive med dette om jeg ikke har lyst". Dette førte til en ny giv. Trener mer og hardere. Trener 2-3 ukentlige økter med styrketrening også på sommeren. Lite spensttrening på sommeren, men 1-2 økter i uka om vinteren.

Erlend Slokvik: Kraftig uttøying gir sterkere muskler. All løping gjør deg langsommere. Styrketrening er viktig:

Oppvarming

Store muskler først (bein, rygg, bryst, skuldre, arm, korsrygg, mage)

Tren de viktigste musklene først

Nedjogging og uttøying

48 timer restitusjon

Må styrketrene gjennom sesongen

Mye generell styrke

5-10 rep. for max. styrke, 60-70% av max. vekter.

Styrke bør trenes i treningsstudio. Apparater er tryggest, men minst likt det som skjer. Knebøy med frie vekter styrker lår og omliggende herligheter.

Markløft styrker rompe og baksiden av lår.

Spenst-hopp med vekter

Step-up med vekter.

Maksimal styrketrening er formutløsende.

De 20 landslagsløprne er samlet i 6 klubber, av dem er 15 i tre klubber. Kun en av de seks klubbene har junior-landslagsløper. Der er en myte at de junior-løperne som kommer til de største klubbene blir så mye bedre.

Jens Harald Fossheim, avsluttet med å uttrykke skuffelse over at ikke kretsene er bedre representert. Hedmark/Oppland mangler. Ingen nord for Trøndelag.

Satser på at seminaret blir årlig.